Skip to main content

Lars Kinsarvik
og den norske stilen


Kristi Kinsarvik har laget en enkel forestilling om bestefaren sin, treskjæreren Lars Kinsarvik (1846-1925). Hun forteller om en bestefar som hun selvfølgelig aldri traff, hun viser bilder av treskjæring og synger viser etter Oddmund Urheim som var hans slektning og læremester på hardingfele.

Lars Kinsarvik blir sett på som den som skapte «den norske stilen» i norsk treskjærerkunst. Han spilte en viktig rolle i kampen for norsk selvstendighet og norsk kultur, som førte fram til oppløsningen av unionen med Sverige i 1905.

Han var treskjærer, maler, spelemann, målmann og foredragsholder. Faren var en kjent rosemaler, og Lars viste tidlig at han hadde anlegg for tegning og maling. Da han var 18 år gammel reiste han til Stavanger for å lære slike maleteknikker som var på moten. Siden gikk han på tegneskolen i Bergen, og i en periode var han elev hos maleren Anders Askevold. Askevold beklaget seg da han måtte slutte, han skulle gjerne undervise for mindre lønn. Men Lars hadde allikevel ikke råd til å fortsette.

Lars var svært interessert i folkekunsten i Hardanger, og studerte det han kunne finne av treskjæring. Ole Olsen Moene fra Oppdal som var litt eldre enn ham, var en svært god treskjærer, og Lars fikk tilsendt noen mindre ting som Ole hadde skåret ut i akantusstil. Han ble inspirert og imponert. Selv utvikla han sin egen stil mot drakestilen, og etablerte seg som treskjærer. Etter hvert ble viktige kulturpersonligheter oppmerksomme på arbeidet hans. En av dem var Henrik Grosch, som seinere ble direktør for Kunstindustrimuseet i Kristiania. Grosch tok initiativ til å starte treskjærerskoler for å stimulere interessen for norsk folkekunst. Lars Kinsarvik tok imot elever under denne ordningen fra 1886, og fikk stor påvirkning på norsk treskurd.

Fra tidlig i 1880-åra orienterte han seg stadig mer vekk fra akantusstilen og mot dragestilen. Den nye ornamentikken var i stor grad basert på stavkirkeportalene og ornamentikk fra før-kristen tid. Dessuten begynte han å fargelegge skurden, og etter hvert gikk han over til å lage større ting, som hele møblementer. I de private hjemmene til dikterpresten Anders Hovden og Hulda og Arne Garborg hadde de Kinsarvik-møblementer. De nye kaffistovene i flere byer hadde også møbler fra Kinsarviks verksted.

Lars Kinsarvik deltok på utstillinger i inn- og utland. Dette er premiene fra noen få av dem:

1883: Kongens sølvmedalje ved Kunst- og industriutstillingen i Kristiania
1886: Medalje fra den internasjonale utstillingen i Liverpool
1897: Medalje fra Ällmänna Konst- och Industriutställningen Stockholm
1898: Gullmedalje fra Landsutstillingen i Bergen
1900: Medalje fra verdensutstillingen i Paris

Utskjæringer av Lars Kinsarvik

Stort framskap av Lars Kinsarvik. – Kunstindustrimuseet i Oslo