Den unge Sigrid Undset

Gjennom hele Sigrids oppvekst var faren hennes syk. Allikevel arbeidet han, og var en berømt arkeolog da han døde da hun var elleve år. Men det var ingen form for offentlig støtte som kunne hjelpe moren og de tre søstrene. De gikk fra å være familien til en svært anerkjent arkeolog, til å være en liten familie som strevde for å overleve.

Som så mange jenter beundret Sigrid faren, mens hun ikke så på moren som så viktig. Det var først som godt voksen hun så hvor mye moren hadde betydd for henne, og at sommerferiene i morens hjemby Kalundborg hadde vært helt avgjørende for hennes interesse for middelalderen, for Kalundborg er virkelig en middelalderby. Hun var født i morfarens store hus som lå ved torget i byen, der en så å si kunne gå omkring i fortidens verden.

Etter at faren var død, prøvde moren å tjene penger på oversetterarbeid, men det var ikke lett. Så da Sigrid, som var eldst av de tre søstrene, var ferdig med det som den gang het middelskoleeksamen, gikk hun over på et ettermiddags-kurs på Oslo Handelsgymnasium. Hun skulle bli kontordame, et at de få yrkene som kunne gi en kvinne en noenlunde brukbar inntekt. Og Sigrid Undset var kontordame hos AEG i ti år. Hun begynte som 19-åring, og avanserte til å bli sjefens sekretær. Hun var 25 år da den første romanen, Fru Marta Oulie, kom ut, og hun var fortsatt i arbeid hos AEG.

En litt pussig ting er at Sigrid Undset ikke kjøpte seg skrivemaskin før hun hadde vært forfatter i flere år. Økonomien kunne ikke være grunnen til det, for hun tjente godt fra første bok. Kanskje hun tenkte på skrivemaskinen som noe som tilhørte kontoret, det var pennen som skulle være hennes viktigste arbeidsredskap som forfatter.

I barndomserindringen Elleve år gir hun alle personene nye navn, seg selv kaller hun Ingvild. Om en endrer en eneste bokstav, blir det Ingvald. Faren het Ingvald Undset. Det var kanskje ikke tilfeldig, for etter farens død tok den unge Sigrid på seg farens rolle i familien. Det var hun som skaffet inntektene.

Det er klart at det tok på å være sekretær om dagen og skrive om natten. Sigrid må ha hatt en voldsom indre kraft. Hun skulle forsørge familien, men hun skulle også bli forfatter, et navn å regne med. Om hun ikke skulle bli arkeolog som faren, skulle hun som forfatter dykke ned i historien og menneskenes liv. Navnet Undset skulle fortsette å skinne, selv om faren var død. Da hun giftet seg med Anders Svarstad måtte han gi henne tillatelse til å fortsette å ha sitt eget etternavn, for slik var loven. Men hennes krav sto fast; hun skulle være en Undset.

Romanene og novellene hennes har gledet mange generasjoner. Hun hjelper oss til å forstå våre samtidige og mennesker, som har levd i tidligere tider bedre.

Forestillingen er satt sammen av tekster fra Elleve Aar, som er hennes barndomserindring, og fra brev til Dea Hedberg i Malmö.

Kristi Kinsarvik har valgt ut en del dikt fra samlingen Ungdom, som hun har satt melodi til. Øystein Johnsen har arrangert sangene og spiller basstrompet i forestillingen.