Kristi Kinsarvik holder foredrag om bestefaren sin, treskjæreren Lars Kinsarvik (1846–1925), som skapte «den norske stilen» i norsk treskjærerkunst. Han var treskjærer, maler, spelemann, målmann og foredragsholder.
Kristi forteller om bestefaren hun aldri rakk å møte, viser bilder av arbeidene hans og synger viser etter Oddmund Urheim, som var Lars Kinsarviks slektning og læremester på hardingfele.
Hele livet var Lars en ivrig forkjemper for norsk selvstendighet. Han skapte en norsk stil i treskjæring og møbelproduksjon, inspirert av dragestil og norrøn mytologi.
I Kinsarvik drev han skole i regi av Kunstindustrimuseet i Kristiania. Han hadde mange utsmykkingsoppdrag, i kirker, turisthoteller og kaffistover.
Han ble statsstipendiat, var representert på flere utstillinger både i Norge og utlandet, blant annet på flere verdensutstillinger.
Lars Kinsarvik
og den norske stilen
Lars Kinsarvik blir sett på som den som skapte «den norske stilen» i norsk treskjærerkunst. Han spilte en viktig rolle i kampen for norsk selvstendighet og norsk kultur, som førte fram til oppløsningen av unionen med Sverige i 1905.
Faren var en kjent rosemaler, og Lars viste tidlig at han hadde anlegg for tegning og maling. Da han var 18 år gammel reiste han til Stavanger for å lære slike maleteknikker som var på moten. Siden gikk han på tegneskolen i Bergen, og i en periode var han elev hos maleren Anders Askevold. Da Lars måtte slutte av økonomiske grunner, beklaget Askevold det og tilbød seg å undervise ham for lavere betaling. Lars hadde likevel ikke råd til å fortsette.
Lars var svært interessert i folkekunsten i Hardanger, og studerte det han kunne finne av treskjæring. Ole Olsen Moene fra Oppdal, som var litt eldre enn ham, var en svært god treskjærer, og Lars fikk tilsendt noen mindre ting som Ole hadde skåret ut i akantusstil. Han ble inspirert og imponert. Selv utvikla han sin egen stil mot drakestilen, og etablerte seg som treskjærer. Etter hvert ble viktige kulturpersonligheter oppmerksomme på arbeidet hans. En av dem var Henrik Grosch, som seinere ble direktør for Kunstindustrimuseet i Kristiania. Grosch tok initiativ til å starte treskjærerskoler for å stimulere interessen for norsk folkekunst. Lars Kinsarvik tok imot elever under denne ordningen fra 1886, og fikk stor innflytelse på utviklingen av norsk treskurd.
Fra tidlig i 1880-åra orienterte han seg stadig mer vekk fra akantusstilen og mot dragestilen. Den nye ornamentikken var i stor grad basert på stavkirkeportalene og ornamentikk fra førkristen tid. Dessuten begynte han å fargelegge skurden, og etter hvert gikk han over til å lage større ting, som hele møblementer. I de private hjemmene til dikterpresten Anders Hovden og Hulda og Arne Garborg hadde de Kinsarvik-møblementer. De nye kaffistovene i flere byer hadde også møbler fra Kinsarviks verksted.
Stort framskap av Lars Kinsarvik, Kunstindustrimuseet i Oslo
Ryggen i høgsetestol av Lars Kinsarvik, p.e.
Utstillinger og utmerkelser
Lars Kinsarvik deltok på en rekke utstillinger i Norge og utlandet. Dette er noen av utmerkelsene han mottok:
1883: Kongens sølvmedalje ved Kunst- og industriutstillingen i Kristiania
1886: Medalje fra den internasjonale utstillingen i Liverpool
1897: Medalje fra Ällmänna konst- och industriutställningen i Stockholm
1898: Gullmedalje fra Landsutstillingen i Bergen
1900: Medalje fra verdensutstillingen i Paris
Liv i dragen
Lars Kinsarviks treskurd finnes i toppinstitusjoner i Chicago, Paris og London. På den som vil smake, venter Nasjonalmuseets drikkehorn.
Utdrag fra Kåre Bulies artikkel, Klassekampen 21. april 2026
Med sine rike mønstre og myke former regnes Kinsarvik som den norske dragestilsignaturen fremfor noen. Han skuet bakover, mot middelalder og vikingtid, og utviklet – i årene like før Norge ble uavhengig av Sverige – en frodig, nasjonal folkekunst. I vestlendingens univers møttes stavkirker og folkeeventyr. «Kinsarviks møbler og innredningsprosjekter får stor anerkjennelse i samtiden. Arbeider vises ved store internasjonale kunstindustriutstillinger og blir innkjøpt av flere utenlandske kunstindustrimuseer», skriver Nasjonalmuseet.
Selv ble jeg bevisst Kinsarviks innsats og nedslagsfelt da jeg i fjor kom over en overdådig stol fra 1908 i The Art Institute of Chicago, et av USAs viktigste kunstmuseer. En større verdens blikk på det norske gir ikke sjelden nye erkjennelser også for den som mener å kjenne landet.
Med sine rike mønstre og myke former regnes Lars Kinsarvik som den norske dragestilsignaturen fremfor noen. Foto: Frode Larsen, Nasjonalmuseet
Musée d’Orsay i Paris og Victoria & Albert Museum i London
Kinsarviks møbler er å finne i samlingen til Musée d’Orsay i Paris så vel som Victoria & Albert Museum i London. Både den franske og den britiske prestisjeinstitusjonen eier karakteristiske Kinsarvik-stoler som stammer fra verdensutstillingen i Paris i 1900. Til Kinsarviks beundrere hørte til og med Arthur Conan Doyle, legeforfatteren fra Skottland som ikke bare gjorde Sherlock Holmes verdensberømt, men dessuten kjøpte en av den norske formgiverens stoler. Den driftige Kinsarvik var imidlertid mer enn som så: Kunst-, rose- og dekorasjonsmaler, foredragsholder og skribent – og hjernen bak flere blader. Måten treskjæreren trakterte hardingfela på, fikk selveste Edvard Grieg til å rose ham. Gjenstandene dro senere videre til Norsk Folkemuseum. Arnfinn Engen skrev i sin bok om Kinsarvik: «Lars var ein ihuga norskdomsmann som sto godt planta i norskdomsmiljøet som stridde for landsmål, folkehøgskole, folkeopplysning, og ein norsk kultur tufta på norsk historie og tradisjon.» Klenodiene som befinner seg i utenlandske museumssamlinger på begge sider av Atlanterhavet, er en påminnelse om at nettopp den slags har appell også langt unna Hardanger og Sunnmøre.
Ønsker du foredraget om Lars Kinsarvik?
Kristi Kinsarvik holder foredrag om bestefaren, treskjæreren Lars Kinsarvik, hans kunst og arbeidet for norsk kultur og selvstendighet.
Ta kontakt for mer informasjon og bestilling.