Ti søsken, fotografert i 1881, det året moren døde. Stående fra venstre: Marie, Emilie (Mimi), Peder Carl (Per), Caroline (Bokken), og Christian. Sittende fra venstre: Ottilia Pauline Christine (Oda), Elisabeth Marie (Betsy), Anastasia (Nastinka), Sophie Elisabeth (Soffi), og Alexandra (Alex).
Hans Jæger, som utleverte Oda i trebinds-verket Syk kjærlihet, malt av Edvard Munch (utsnitt).
Bokken Lasson i fri utfoldelse, pastell av Søren Krøyer (utsnitt).
«Har lest boken med interesse – visste jo mye om Oda og Bokken fra før, men du har funnet frem mye for meg nytt og interessant» / Einar Dahl (Scenograf, kostymedesigner og regissør)
«Jeg har lest den, flott bok!» / Arild Linneberg (Litteraturprofessor)
«Boka om søstrene Oda og Bokken er kjempebra og inspirerende. Jeg har virkelig kost meg med den og lært så mye om mange ting, den hadde til og med detaljer om fresko, som jeg er særlig interessert i. Det var godt å lese den langsomt, for å fordøye den, og reflektere over innholdet. Og ikke visste jeg at søstrene var så bereiste, tenk at Bokken reiste helt til India og møtte Gandhi! Boka om søstrene har mange overraskelser å by på.» / Irene Morgenstierne
«Gratulerer med en høyst lesverdig bok! Jeg er akkurat ferdig med den, og synes den var svært interessant. For meg kastet den lys over en periode og personer som jeg har hatt lite detaljkunnskap om. Og for noen damer! Særlig Bokken! Snakk om å stå på!» / Bjørg Bækken
«I Tjøme-kunstneren Kristi Kinsarviks omfattende verk «Oda Krohg & Bokken Lasson. Opprørske søstre» får vi et tett og tidvis levende portrett av to søstre som virkelig satte spor etter seg i norsk kulturliv, og ikke minst som markante skikkelser og symboler for kvinners posisjon i den nasjonale kvinnekampen.
Kristi Kinsarvik har på klokt vis hentet fra kilder og annet stofftilfang. I hennes bok kommer mange detaljer på plass som kaster delvis nytt lys over spesielt de såkalte Kristianiabohemene, deres liv og kunstneriske arbeider der Oda Krohg blir en nøkkelperson, og det skapende arbeidet til Bokken Lasson som har satt varige spor i norsk kabaret- og teaterhistorie.
Boka gir leserne gode detaljer om søstrenes liv og også noen gløtt inn i en viktig sosialpolitisk endringsperiode i Norge.» / Finn Stenstad, Tønsberg Blad
«Og det ble et fengslende og engasjert møte med både bok og forfatter. Kristi Kinsarvik er ikke bare en etablert forfatter, men også en formidler av kulturhistorie og folkesanger. Hun er tildelt Kulturpris fra Lillehammer kommune, har utgitt folkemusikk fra Gudbrandsdalen og ikke minst laget forestillinger om Bokken Lasson og Oda Krogh. Forelesningen om Oda Krogh og Bokken Lasson og dobbeltbiografien «Opprørske søstre» gir et fengslende, engasjert og svært interessant bilde av kunstnermiljøet og bohemtiden i siste halvdel av 1800-tallet. Samtidig var de to kvinnene også en del av kvinnenes frigjøring langt inn på 1900-tallet.» / Fornebu Eldreuniversitet (Hjemmesiden)
«Jeg var en av de 255 som hørte Kristi Kinsarviks foredrag om boka på Sølvberget kulturhus i Stavanger. Hun er en god formidler og en kunnskapsrik dame. Nå står jeg på venteliste for å kjøpe boka.» / Kristin Bjerkan
«Fra Kristianiabohemen til Chat Noir – det unge 20. århundrets hovedscene – og halvveis rundt kloden til Gandhis frigjøringskamp er det altså to søstre som alltid befinner seg i begivenhetenes sentrum. Historien om Oda Krogh og Bokken Lasson byr på så mange gullkorn at det er merkelig ingen har plukket dem opp før.
Takk for et glimrende foredrag! Bare synd det ikke varte et par timer til!» / Øyvind Berg, forfatter (En av 200 tilhørere i Kristiansand)
«Kristi Kinsarvik tok Fredagslunsj-publikummet med storm i en fullsatt sal. Om Oda Krogh, hennes søster Bokken Lassen, Hans Jæger, Christian Krogh, Edvard Munch, Arne Garborg, Gunnar Heiberg, Frits Thaulow og hele gjengen som holdt på i disse viktige årene. De som var til stede, fikk høre de mange historiene som ligger bak alt dette som skjedde i den legendariske bohembevegelsen i Kristiania på 1880-tallet og de nærmeste tiårene. En fantastisk time på Fredagslunsj.» / Kristiansand folkebibliotek (Hjemmesiden)
Kristi har laget forestillinger om Oda Krohg og Bokken Lasson. Nå har hun knyttet livene til de to søstrene sammen, og skrevet en bok. Men hva er det som er så interessant med disse to søstrene at de fortjener en hel bok?
«Jeg hadde jo laget en forestilling om hver av dem, og så tenkte jeg at det ville være interessant å skrive om dem i sammenheng, for siden de ble født med ti års mellomrom, kunne jeg få fram hvordan verden gjennomgikk en voldsom forandring på slutten av 1800-tallet. Bokkens oppvekst og ungdom ble en annen enn Odas.
Søstrene hadde et svært forskjellig forhold til menn. Oda, som var eldst, er blitt sett på som en femme fatale, en kvinne som menn kan dø av. Det er en vanlig oppfatning at hun benyttet seg av menn, men det går også an å se det på en annen måte: Kvinner hadde få rettigheter og lite frihet. Oda tok seg friheter. Det var ikke noe rettferdig samfunn.
Bokken på sin side hadde tro på den store kjærligheten. Dessverre ble hun skuffet gang på gang. Prinsen på den hvite hesten kom ikke. Eller gjorde han det?
Søstrenes forskjellige innstilling til kjærlighet og til menn blir et viktig omdreiningspunkt i boka.
Den industrielle revolusjonen hadde nådd Norge. Det ble bygget fabrikker, særlig langs Akerselva, engelskmennene bygget jernbane mellom hovedstaden Kristiania og Eidsvoll. Arbeidere strømmet til på jakt etter arbeid, og byen vokste voldsomt både i folketall og utstrekning.
Det hadde vært embetsmennene som var ledende i samfunnet, men i løpet av kort tid ble forholdene forandret. Det var den nye tids menn, fabrikkeiere og handelsmenn, som tok ledelsen, både politisk og økonomisk. Embetsmennene måtte se på at de ble forbigått, lønnen deres ble stående stille.
I denne situasjonen, da alt måtte virke kaotisk, trakk en del av overklassen seg tilbake til området bak slottet, det som ble kalt Homansbyen. Der kunne de fortsette sine behagelige liv. Dit flyttet også familien til regjeringsadvokat Carl Lasson og hans vakre hustru Alexandra, datter til en adelig russisk kvinne med nær forbindelse til det russiske hoffet i St. Petersburg. Etter hvert ble de foreldre til ti barn.
Den opprinnelige idéen min var først og fremst å belyse søstrenes opprørske natur og deres ulike forhold til menn, gjennom ungdom og i voksen alder. Ved reisens slutt ser jeg at historien også i stor grad har blitt et tidsbilde. Vi blir kjent med samfunnet som er i endring og mange av tidas kjente kvinner og menn. De nye samfunnsforholdene gjorde at viktige samfunnsspørsmål ble satt under debatt, og førte til en kunstnerisk og kulturell oppblomstring.
Det vi kaller Kristianiabohemen var en bevegelse uten personlig medlemskap. Etter at parlamentarismen var innført, var det mange som trodde at det nå ville bli større åpenhet, og at viktige samfunnsspørsmål kunne bli satt under debatt. I 1885 beskrev Hans Jæger de vanskelige forholdene for sypiker og prostituerte i boka Fra Kristianiabohemen. Boka ble øyeblikkelig forbudt, og Jæger ble dømt til bot og fengsel.
Andre forfattere ville også skrive om det som virkelig foregikk i samfunnet, men bøkene ble forbudt eller forfatterne fikk store vanskeligheter. Bohemen ble en opprørsbevegelse, sannheten skulle fram for enhver pris. Den indre kjernen i bevegelsen var Jæger, Christian Krohg og Oda. Blant flere framstående kulturpersonligheter i og rundt bevegelsen finner vi Amalie Skram, Gunnar Heiberg, Arne Garborg, Kitty Kielland, Haakon Nyhuus, Jappe Nilssen, og i utkanten: Edvard Munch.
For meg framstår Bohemen som en undervurdert, drivende kraft. I boka viser jeg at «Bohemens ni bud» er Odas angrep på Jæger etter at han og Haakon Nyhuus ga ut boka Kristianiabilleder. Budene er ikke leveregler for bohemer, slik mange har trodd. Det har vært viktig for meg at boka skal være så korrekt som mulig, bygget på et solid kildegrunnlag. Derfor gir jeg også et helt annet bilde av foreldrene til Oda og Bokken enn hva for eksempel Ketil Bjørnstad gjør.
Bokken skrev en selvbiografi som ble utgitt i to bind. Oda skrev mye gjennom livet, men det er lite som er bevart. Det var Hans Jæger som skrev om henne, særlig i trebindsverket Syk kjærlihet, der han også gjenga brevene hennes. Det er stor forskjell på å skrive selvbiografisk og å bli beskrevet. Bokken kunne velge vekk og omskrive. Det kunne ikke Oda.»
Kristi har fått støtte til skrivearbeidet fra Fritt Ord og NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening). Boka er utgitt med støtte fra Kulturrådet og Fritt Ord.
Det ble en morsom time da Kristi presenterte boken om søstrene Oda Krohg og Bokken Lasson. Josefine er et bohemskt vertshus – litt flisete i kanten, men du verden, fullt av charme …
Boklanseringen på Josefine Vertshus på kvinnedagen 8. mars. Forfatteren og kunsthistoriker Tommy Sørbø.