Livets Dans –

en forestilling om Inger Hagerup


«Hva er det med Inger Hagerup som gjorde at jeg ville lage en forestilling om henne?» Spør Kristi.

«Kanskje det aller mest er det umiddelbare, det at diktene nesten alltid er direkte og lette å forstå. Den som leser kjenner seg igjen i sorger og gleder, i den lette brisen en sommerdag. Hennes forhold til naturen er sterkt, det er få som kan skrive så direkte om naturen som henne. Og siden hun nesten alltid bruker rim og rytme, er de lette å huske.

Det finnes jo mange andre kvinnelig lyrikere som også er gode, men det ble Inger. Inger levde samtidig med Halldis Moren Vesaas, og de to knivet nok om å være nummer én, Norges beste og mest populære i sin tid. Men Halldis er snillere, mer varsom, mens Inger slår til. Og når jeg velger Inger, er det avgjørende at Inger snakker mer direkte til meg. Hun har et lynne som jeg kjenner meg igjen i.

Det er mange som tenker på barnediktene når de hører navnet hennes. Det er jo ikke så rart, for på sine eldre dager skrev hun mange barnedikt. I 1950 kom Så rart, boka ble illustrert av Paul René Gauguin. Boka var en suksess fra første dag, og det er den fortsatt. Diktene er morsomme og rare, og det er mange, både voksne og barn, som er blitt kjent med henne på denne måten. Men barnediktene er bare en del av den store produksjonen hennes, og diktene for voksne kan gi den voksne leseren noe mer. Diktene som henvender seg til voksne fortjener også å bli lest og husket.

Men barnediktene gir også de voksne noe å tygge på, så derfor inngår alle slags dikt både i forestillingen min om Inger og i CD-en Inger Hagerup for voksne.
I forestillingen bruker jeg også sitater, både fra Inger Hagerups selvbiografi og fra Klaus Hagerups biografi om moren.» 

Forestilling og foredrag

Livets Dans er fremført en rekke ganger siden premiéren i 2004. Forestillingen varer i omtrent én time. Ole Henrik Giørtz på klaver eller Øystein Johnsen på basstrompet medvirker som akkompagnatør.

For arrangører som ønsker et enklere format, kan Kristi Kinsarvik også tilby et foredrag om Inger Hagerups liv og diktning.

Se Mer om Inger HagerupCD Inger Hagerup for voksne

Ønsker du mer informasjon om Livets Dans?

Ta kontakt for mer informasjon

Tilbakemeldinger

«En fin og betagende forestilling» / Hitra-Frøya

«En genuin mulighet til å møte dikteren» / Fredrik Rütter i Sandefjords blad

«Livets Dans er en vakker og interessant forestilling om dikterlivet til Inger Hagerup. Kristi Kinsarvik har en vakker stemme, og med sin intensitet trollbandt hun publikum på Kalkmølla Kulturstasjon.» / Merete Markussen, Kalkmølla Kulturstasjon

«Med sin blanding av historier og diktlesing, samt sanger der hun selv hadde komponert nye melodier til 14 av Hagerups dikt, holdt Kinsarvik publikums fulle oppmerksomhet i den timen forestillingen varte.
Hun ble akkompagnert nydelig av Ole Henrik Giørtz på flygel, og tilbakemeldingene i etterkant har vært at publikum både ble underholdt og fikk ny kunnskap om en av landets største lyrikere.»
/ Mariann Torsvik, Kulturverket Flammen

Anbefaling av Livets Dans - Kulturverket Flammen

Det hemmelige under

Så rart det er å våkne
en tidlig tidlig morgen
før åsene er åser
og trærne er blitt trær.
Det hemmelige under
som også heter våren
har ennå ikke rukket
å ta på sine klær

Et glimt av fryd i luften
som hjertet ikke fatter.
Det sunne pust fra noe
som blir i evighet.
En munter sølvblank gjenlyd
fra en usynlig latter:
Akk menneske, så lite,
så ingenting du vet!


Fra Strofe med vinden (1958)

Eventyr

Det var engang en ridder bold
en skjønn prinsesse og et troll.

Prinsessen var i trollets makt,
men ridderen var uforsakt.

Han sprengte frem i veldig trav
og hugget trollets hoder av.

Så knelte han for damen skjønn
og ventet på sin ridderlønn.

Men akk o ve! O ve og akk!
Prinsessen ga ham spott til takk.

«Mitt troll det hadde hoder ni
og haler seks, men hva har De?

Mitt troll var åttehundre år,
men De er sikkert født i går.

Selv gikk jeg inn i berget blå,
det har jeg aldri angret på.

Her led jeg aldri noen nød
her vil jeg være til min død.»

Prinsessen kledte seg i sort,
og ridderen red ensom bort.

Ti skjønte da den ridder bold:
Prinsesser trives best hos troll!

 

Fra Jeg gikk meg vill i skogene (1939)