Bokken Lasson

Ja, hun het egentlig Caroline, men fikk tidlig kallenavnet Bokken, og det beholdt hun hele livet. Det var Bokken som skapte Chat Noir i Kristiania, etter mønster fra Paris. Chat Noir var en litterær kabaret, både i Paris og i Kristiania, og ble en suksess som endret underholdningslivet i byen.

Hun hadde reist ut tidlig, hun spilte gitar og lærte seg viser. I Danmark møtte hun Holger Drachmann som var en stjerne. Hun ble hans kjæreste og han fikk henne til å bytte ut gitaren med en lutt. Han oppmuntret henne, og ga henne gode råd. Ferden gikk til Tyskland, England og Danmark, og da hun var førti år gammel reiste hun hjem og grunnla Chat Noir i hjembyen.

Romansesangerinne og cabaretartist

Bokken var datter av regjeringsadvokat Christian Lasson og Alexandra von Munthe af Morgenstierne, mormoren Anastasia Soltikoff var russisk prinsesse og hoffdame hos tsarinaen. Bokken ble født en av de første dagene i januar 1871, og vokste opp i en svært musikalsk familie. Hjemmet deres lå i en stor hage kalt «Lassonløkken», som var samlingssted for flere kunstnere i hovedstaden, og Christian Krohg og Frits Thaulow ble hennes svogre.

Da barna vokste opp, var mormoren for lengst død i det russiske hjemlandet, men det er mye som tyder på at dette nære slektskapet fikk barna til å føle seg spesielle. Bokken ble født det året da familien flyttet til Grønnegate i Homansbyen, og vokste opp i det vi må kalle et beskyttet overklassemiljø. Det var en tid for store politiske endringer, embetsmennenes storhetstid var over, nå var det handelsborgerskapet som tok ledelsen i samfunnet. De store ballenes tid var over, og ekteskapene var mindre arrangerte enn før. Dette var tiden for romantisk kjærlighet.

Bokken var munter og morsom, og da hun var seksten, ble hun venn med en ung mann som kjente Hans Jæger godt. Året etter var hun på en prestegård på Toten for å lære slikt som jenter skulle kunne, og skrev brev til den unge mannen, Haakon Nyhuus. Haakon, på sin side, skrev en novelle som han kalte Sonja, der han brukte hennes brev som en del av teksten. Hans Jæger utga novellen sammen med sin egen tekst En dag av mitt liv, som handlet om et selvmord som ikke ble noe av.
Utgivelsen ble en stor skandale.

Bokken visste ett og annet om Kristianiabohemen, men da hun vokste opp var det noe hun kjente til, men ikke var en del av. Det var nye tider, hun var klar over at alt langt fra var lykke og glede i de flotte husene i Homansbyen, stadig flere av embetsmennene fikk merke at pengene ikke strakk til. Derfor fikk Bokken tidlig den ideen at hun ville skaffe seg et yrke, hun ville arbeide og tjene pengene selv. Hun begynte å samle viser fra mange land.

Hun utdannet seg først som klassisk sangerinne, og var elev av Eva Nansen, polarheltens kone. Seinere studerte hun med den berømte Raimond von zur Mühlen i London. Bokken debuterte i 1894 som konsertsangerinne i Brødrene Hals’ konsertlokale.

Etter hvert opptrådte hun på store scener i Europa, og det var på Das bunte Theater i Berlin hun virkelig slo igjennom i en form som ble kalt Überbrett’l, som liknet på det hun som meget ung hadde sett på Chat Noir i Paris. Dessuten spilte hun i lettere stykker på Hoftheater i Stuttgart og på teatre i hjembyen Kristiania. Men tro ikke at suksessen hele tiden var stigende, det var dype daler og tunge tider iblant.

Som førtiåring kom hun hjem til Kristiania og grunnla Chat Noir, en litterær kabaret etter mønster fra Berlin og Paris. Det ble en suksess som varte i fem år. Da mistet hun styringa, og Chat Noir ble revy.

Da hun var nesten seksti, reiste hun til India sammen med den danske journalisten Ellen Hørup. De gjennomførte en lang reise i landet, de fikk se hvordan inderne kjempet mot de engelske herskerne, og ved flere anledninger fikk de møte Gandhi. Da de kom hjem, skrev de hver sin bok om reisen. Bokkens bok fikk tittelen «Østens smil og tårer».

Hun levde til hun ble nesten hundre år. Joseph Grimelands statue av henne står i den lille parken i krysset mellom Oscarsgate og Hegdehaugsveien. Hun sto selv modell, og var til stede da den ble avduket i 1962, da var hun 91 år gammel.

Bokken var banebrytende med sine folkesanger til eget luttakkompagnement, og forble aktiv helt opp i 90-årsalderen.

Bokken Lasson og Chat Noir

«Tenk at lille Bokken, hun som egentlig het Caroline, skulle bli en stjerne på europeiske kabaretscener! Det er klart at hun måtte få sin egen forestilling,» sier Kristi. 

→ Les mer: Bokken Lasson og Chat Noir

Oda Krohg & Bokken Lasson –
opprørske søstre

I biografien om søstrene Oda Krohg og Bokken Lasson siterer Kristi Kinsarvik fra erindringsboka til Bokken, Livet og lykken: «Som en varm elv strømmer takken gjennom meg for alle disse mange årene jeg har delt godt og ondt med det menneske som skjebnen sendte i min vei da jeg var aller lengst nede på bunnen av fortvilelse. Han ga meg tilbake troen på at kjærlighet ikke bare er en glinsende såpeboble som må briste. Sammen med ham oplevet jeg at den store harmonien mellem to mennesker kan være virkelig og varig til døden.»

→ Les mer: Oda Krohg & Bokken Lasson – opprørske søstre

Om Bokken i podcasten Historier som endret Norge

Møt Kristi Kinsarvik og programleder Christian Gilsvik i samtale om Bokken i podcasten Gjenklang: «Historier som endret Norge». Lansert 12.08.2026

→ Hør podcast: Bokken Lasson – Kabaretens dronning

Bokken på verandaen i Grønnegate
Bokken på verandaen. Ung dame med elegant te-servise.

Holger Drachman
Den store danske dikteren og maleren Holger Drachman slik han ønsket å bli sett.

Chat Noir 50 år
Fra Chat Noirs 50-årsjubileum 1962: Jan Voigt, Bokken Lasson og Lalla Carlsen.

Boka om Oda Krohg & Bokken Lasson
Dobbeltbiografien Oda Krohg & Bokken Lasson utgitt 08.03.2026 på Solum Bokvennen

Bokken - Kabaretens dronning
Kristi og programleder Christian Gilsvik i samtale om Bokken, lansert 12.08.2026