Convivium
Jo, jeg kan se tilbake på et langt liv, med mange interesser og aktiviteter. Det begynte vel for alvor med at jeg var med i fjernsynets Ferske Fjes. Etterpå kom Øyvind Torp hjem til meg og spurte om jeg var interessert i å være med i hans gruppe. Det var jeg absolutt, og samarbeidet med Øyvind, Roger Stokke og Kjell Grønvold ble et lite eventyr. Gruppa het allerede Convivium, så navnet var i grunnen ikke noe å diskutere. Vi ble ganske raskt innkalt til opptak i fjernsynet, og Polydor laget en LP med oss. Plata ble distribuert gjennom platebutikker og Den norske Bokklubben. Bruno Oldani som laget design for Bokklubben, var begeistret over at han skulle lage omslaget. Han kjøpte en gammel sveivegrammofon, sprøytelakkerte den hvit og lot en hvit papirdue sveve over. Det ble et fint cover.
Ett av høydepunktene var Jazzfestivalen i Molde, de skulle ha med et visealibi, og det ble oss. Sjefen for festivalen bodde på Grand, og dit kom jeg som var utsendt for å undertegne kontrakt. Jeg så vel ikke akkurat så staselig ut i min gamle dyffelcoat, men pytt, vi ble engasjert, bl.a. til konsert i rådhuset. Og festivalen var fantastisk, med en masse interessante konserter som vi fikk billetter til. Det ble en hel bunke papirbilletter.
Et annet høydepunkt var lyrikk- og visefestivalen i Haugesund i 1971, som ble kalt Norges Woodstock. Veldig moro. Der var Olav H. Hauge, Jan Erik Vold, Jan Eggum, Klaus Hagerup og mange andre. Polydor laget en stilig dobbelt-LP med musikere og diktere. Convivium var med, den gang var Jan Eggum en ukjent ung mann, og fikk ikke plass.
Convivium holdt på i noen få år. Men før det ble helt slutt, laget NRK Fjernsynet et program om oss.
Siden bodde jeg med familie i Bodø. Der ble jeg stående på sidelinja, for det var ikke særlig stor etterspørsel etter søringer, og jeg forstår det godt. De ville holde på sitt, og til og med Klaus Hagerup som kom til Hålogaland Teater, slo om til nordnorsk dialekt.
Lillehammer
Etter tre år ble det Lillehammer, og jeg kom i kontakt med musikkmiljøet der. Siden jeg ikke hadde noen å synge med, var det fint å kunne synge på gamlemåten, uten akkompagnement. Det var i grunnen det jeg hadde begynt med da jeg ikke hadde kontakt med en eneste instrumentalist. På viseklubben Dolphins hadde jeg sunget Vreeswijks Visan om Sensuren alene. Suksessen skyldtes nok til dels at jeg så engleaktig ut, og sang en røff tekst.
På Lillehammer sang jeg i trio med Kalle Giskeødegård og Jan Andresen som hadde vært med i Søyr. Det ble mange opptak i radio, både alene og i gruppe. Dessuten kom jeg i kontakt med gamle folk som lærte meg gudbrandsdalsviser. Det begynte å bli lenge siden Convivium, kanskje det var på tide å spille inn noe nytt? En dag satte jeg meg ned med en opptaker og spilte inn noen viser på en kassett som jeg sendte inn til Heilo, der Hallvard Kvåle var sjef. Han likte opptaket, men var på vei til å legge ned Heilo. Men siden Grappa overtok selskapet, overtok de meg også. Jeg fikk med meg Mari Eggen som hadde vunnet Landskappleiken klasse A som første kvinne noen gang. Det ble opptak i ei stue på Maihaugen, og CD-en Akantus ble gitt ut i 1992 på Grappa.
Det var i grunnen mye som skjedde, jeg gjorde oppdrag for UD i Bratislava, New York, Kairo og en del andre steder. Det morsomste oppdraget var å stå for alle de musikalske innslagene på L’Ance aux Meadows der Stine Ingstad fant spinnehjulet som beviste at nordiske mennesker hadde vært der 500 år før Columbus. Spelemannen Knut Kjøk og jeg tok oss av alle musikalske innslag. Arrangementene fant sted i St. John’s, hovedstaden på Newfoundland, og på L’Ance aux Meadows. Det legendariske ekteparet Helge og Anne Stine Ingstad var med, og det var fantastisk å bli kjent med dem.
På Lillehammer traff jeg Abdul Rahman Surizehi som var kommet fra Balochistan i Iran. Han spiller et instrument som likner på langeleik, men har en kraftigere lyd. Han var interessert i et samarbeid med meg, etter at han hadde hørt meg i en annen sammenheng. Han lærte meg sanger på sitt språk, og vi var med i programmer på NRK, vi opptrådte på Førde-festivalen, i Paris og Qatar. Dessuten var det festlig at jeg som nordmann, kunne bli med som balochisk sanger i et bryllup i Stockholm.
I 1995 var jeg med på å etablere Josefine Visescene. Den er fortsatt en kulturarena for visekunst, Nordens eldste og en bauta i norsk visehistorie. Visescenen har fortsatt tilhold i Josefine vertshus i Homansbyen i Oslo.
Forestillinger og foredrag
Siden har jeg laget forestillinger om Inger Hagerup, om Sigrid Undsets barndom og ungdom, om Oda Krohg og søsteren Bokken Lasson. Jeg har laget musikk til dikt av de tre første, mens Bokken Lasson har fått beholde visene fra sitt Chat Noir. Når jeg framfører forestillingene, har jeg med meg én musiker, som har vært Kåre Grøttum, Øystein Johnsen og Ole Henrik Giørtz.
Da pandemien kom til landet, ble vi stengt ute fra muligheten til å fortsette som vanlig. Da kom ideen om å skrive en biografi om søstrene Oda og Bokken. Det var interessant fordi de var født med ti års mellomrom i siste halvdel av 1800-tallet, og på den måten kunne livene deres belyse hva som skjedde her under den industrielle revolusjonen.
Siden jeg har et mellomfag i historie, med spesialisering i akkurat den perioden, et grunnfag i nordisk språk og litteratur, og ikke minst en master i faglitterær skriving, syntes jeg at jeg var noenlunde godt forberedt.
Så ble det lesing av all aktuell litteratur, gamle aviser, og mange timer blant gamle brev i det stille rommet i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling. Solum forlag ville gi ut boka, og endelig, i 2026 kom den fra trykkeriet. Boka ble presentert søndag 8. mars på Josefine Vertshus, og forfatteren og kunsthistorikeren Tommy Sørbø sto for forfatterintervjuet.
Når jeg reiser rundt til bibliotek og andre steder og forteller om boka, kan jeg ikke klage på interessen. I Kristiansand kom det 200 som ville høre, i Stavanger kom det 255.
Ny CD, «Inger Hagerup for voksne»
Den fantastiske pianisten, komponisten og arrangøren Ole Henrik Giørtz samarbeider med meg i forestillingen «Livets Dans» om Inger Hagerup. Han er kjent fra gruppene Bazar, Lotus og Chipahua, og har samarbeidet med blant andre Lars Saabye Christensen, Finn Kalvik, Jonas Fjeld, Lillebjørn Nilsen og Anne Grete Preus.
Vi fant ut at vi ville spille inn visene fra forestillingen på plate, og slik ble det. Rune Thoen tok seg av lydopptakene, og med godt utstyr og et flygel som var helt nystemt, syntes vi at det ble et godt resultat. CD-en inneholder mine melodier til Inger Hagerups dikt, bortsett fra én melodi, som er komponert av Ole Henrik. Vi kalte CD-en Inger Hagerup for voksne. Christer Falck ga den ut på sitt selskap, C+C Records.
Opptakene ble gjort i november 2024, og det ble plateslipp på Teater Bislett 16. oktober 2025 for et begeistret publikum. Nå gleder vi oss til flere forestillinger med Hagerup. Kilden kulturhus i Kristiansand har to helt utsolgte forestillinger den 1. september 2026.