D/S Stavangerfjord passerer Vippetangen på vei vestover.

De første norske utvandrerne

Den 4.juli 1825 la sluppen «Restauration» ut fra Stavanger med 52 mennesker om bord. Det var et lite fartøy på bare 54 fot, ganske nøyaktig 17 meter. Navnet var nytt etter om- og påbygging i Egersund. De var ti familier, ingen døde under overfarten, men en liten jente ble født ute på Atlanteren. Både mannskap og passasjerer var utvandrere. Det var meningen å selge båt og last så snart de var vel framme i Amerika. De satte kursen sørover, gikk gjennom den engelske kanalen, seilte langs franskekysten, passerte Biscayabukta, gikk langs vestkysten av Den iberiske halvøya og satte så kursen til havs og nådde Funchal, hovedstaden på Madeira. Derfra seilte de vestover og ankom New York den 9. oktober 1825 etter tre måneder i sjøen. Det er på dette strekket en får mest hjelp av strøm og vind til overfarten.
Vel framme i New York ble de hilst velkommen av Cleng Peerson og amerikanske kvekere. En journalist skrev i avisen sin at folkene ombord hadde «grove hjemmegjorte klær, rutete bomullstøyer og sjal i livlige farger». Han måtte nok beundre deres mot, men fartøyet egnet seg etter hans mening ikke for Atlanterhavsfart. Det ble snart klart at «sluppefolkene» som de ble kalt, hadde overtrådt amerikansk lov for passasjerfart. Overfarten hadde vært helt uansvarlig og kapteinen bie ilagt en bot på 3.000 dollars. Men de fikk hjelp av innflytelsesrike kvekere i byen, saken gikk helt til presidenten og boten ble ettergitt. «Restauration» ble solgt for 400 dollars, det sier noe om botens størrelse. Salgssummen var langt mindre enn de hadde håpet, men igjen fikk de hjelp av kvekere som skaffet reisepenger og utrustning. De reiste med Cleng Peerson til Kendall Township i staten New York der han allerede hadde ordnet med kjøp av jord.

En norsk husmannsplass.

De som reiste til Amerika

Vi trenger kanskje å bli minnet om at i løpet av de hundre årene fra 1825 til 1925 emigrertemellom 800 og 900.000 nordmenn, en svært stor andel av Norges befolkning. (I 1865 haddeNorge 1,8 millioner innbyggere.) Utvandringen til Amerika fikk ikke bare stor betydning for dem som reiste, men også for dem som ble igjen. De som hadde reist over havet sendte tilbake brev, fotografier og penger, og etter hvert kom mange tilbake på besøk. Amerika ble et «Drømmenes Land». De fleste fikk det bedre i det nye landet, for andre gikk det ikke så bra. Fordi så mange reiste, ble befolkningen i Norge mindre enn hva den ellers hadde vært i begynnelsen av den store industrialiseringsperioden, og vi kan regne med at lønningene i industrien ble bedre enn om alle hadde blitt hjemme. Bortsett fra Irland, er det ikke noe annet europeisk land som sendte en større andel av befolkningen over havet. Det er mange likhetstrekk mellom nordmenn i Brooklyn og f.eks. pakistanere på Grønland i Oslo.

– De som er flyttet ut vil gjerne bo i samme distrikt eller nabolag; de danner lett «ghettoer».
– Ofte ser de tilbake på hjemlandet med nostalgi; det blir lett vakrere og finere enn det egentlig var.
– De forskjellige etniske gruppene får trang til å framheve sin egen kultur.

Interessen for folkekultur blomstrer ofte opp hos folk som ikke har tenkt i de banene før. Det kan også bli svært viktig for den enkelte og for gruppen å holde fast ved hjemlandets skikker når det gjelder bolig, klesdrakt og matkultur.